Glassemballasje

Glass er verdens eldste produserte emballasjemateriale. De første glassmakerne levde i Mesopotamia, og for 6-7000 år siden hadde de lært kunsten å forme glass til små begre og krukker. Fønikerne førte glassmakerkunsten videre, blant annet gjennom blåseteknikken, og gamle funn fra 1500 f.Kr. viser for eksempel glasskrukker.

Norge
Glassemballasjeutviklingen i Europa gikk i to retninger – glassemballasje som kunst og glassemballasje i handelens tjeneste. Mest kjent for produksjon av kunstglass er Italia og da spesielt Venezia. Industriell produksjon av glassemballasje til handelsbruk startet over store deler av Europa på midten av 1600-tallet.

Produksjon av glassemballasje startet i Norge på slutten av 1700-tallet. Ved Nøstetangen Brug produserte man flasker og apotekerglass på den tiden. Etter hvert ble det bygget flere glassbruk i Norge, blant annet på Høvik i Bærum og på Hadeland. I 1898 blir as Mosss Glasværk (MG) bygget og det meste av emballasjeglassproduksjon i Norge ble etter hvert samlet her. Hovedproduktet var håndblåste glassflasker, men i 1913 ble den første flaskeblåsemaskinen kjøpt inn fra USA.

Produksjonsprotokollene viser at det ble produsert 11 millioner store og små glassflasker i 1916. I 1970 klarte bedriftens 850 ansatte å produsere 200 millioner enheter til en salgsverdi av 250 millioner kroner. Produksjonstoppen med 300 millioner enheter ble nådd i 1985, men etter 100 års kontinuerlig drift ble produksjonen stanset i 1999. Da as Moss Glasværk, Norges eneste glassemballasjeprodusent og en sentral hjørnesteinsbedrift i Moss ble stengt, markerte det slutten på en viktig del av norsk emballasjehistorie.

                        
Fotoarkiv: Glass Packaging Institute
 

Nyttige lenker

Litt generell emballasje historikk
Emballasje har vært laget i årtusener. Den første emballasjen kan vi tidfeste tilbake til 6000-7000 år før Kristus. Industriell framstilling av glassemballasje startet i Norge på 1700-tallet. En husmor fra Sørlandet var sentral i å gjøre industrien oppmerksom på at brukt emballasje er en ressurs. For 30-40 år siden ble Norden regnet som en ledende region i emballasjeutvikling. En posisjon vi trolig ikke får tilbake.

Tradisjonelt inndeles emballasjematerialene i 4 kategorier:

- emballasje laget av glass

- emballasje laget av fibermaterialer

- emballasje laget av metall

- emballasje laget plast

Den internasjonale emballasjehistorien viser til at menneskene, i likhet med dyrene, alltid har sett det formålstjenelig å pakke inn næringsmidler for å bevare og lagre. Edderkoppen spinner et nett rundt den døde flua for å bevare føden til senere bruk, mennesket pakket inn kjøtt og fisk i palmeblader for å oppbevare og lagre – og de brukte det som fantes av naturlige materialer.

Produksjonsmetode

Råmaterialer (varierende forholdstall) :

• Sand 60% - lett tilgjengelig i store mengder
• Soda 15% - øker sandens smeltbarhet, oppløsende virkning
• Kalk 20% - egenskaper for forming og kvalitet - stabilisator
• Feltspat 5% - samme oppgaver som kalken - stabilisator

I tillegg tilsettes små mengder forskjellige stoffer for å bestemme glassets farge og gjøre det velegnet til formingsprosessen. Dessuten tilsettes 30-60% ++ av vraket glass/returglass


Ovnene
Ovnene varmes opp av olje og/eller elektrisk energi. De er bygget
opp av ildfast stein og konstruert slik at avgassvarmen brukes til for-
varming av forbrenningsluften. Kapasiteten på glassmengden
varierer fra 120 til 300 tonn etter ovnens størrelse.

Smelting
Temperaturen ved smeltingen ligger på rundt 1500°C når sand, soda og kalk m.m kontinuerlig mates inn og blir smeltet og raffinert. Uttak fra smelteovnen skjer via
en matingsenhet, en såkalt "feeder". Hovedoppgaven for feederen er å holde temperaturen på glassmassen så konstant som mulig for å få en fullgod forming av glasset.


Glassmaskin
IS-maskiner (Individual sections) står parallelt (6, 8 eller 10) og jobber hver for seg som en fullstendig maskin med både forform og ferdigform.
På en 8-seksjoners maskin er produksjonshastigheten fra 40 til 350 stk. pr. min. Det tar fra 10 til 20 sek. fra glassemnet formes og til den tas ut av maskinen som ferdig produkt Under denne formings-
prosessen kjøles glasset ned nærmere 55°C.
Deretter må den gjenoppvarmes og kjøles langsomt ned i løpet av
1 til 2 timer til romtemperatur for ikke å sprekke.
Det finnes to ulike metoder eller prosesser for å forme glasset: blås-blås og press-blås. Den første anvendes hovedsakelig ved framstilling av flasker der emnet blåses opp mens emnet presses ved den andre. Den siste tids utvikling har medført at også flasker kan framstilles ved press-blås metoden.

Behandling
For å minske glassflatens friksjonskoeffisient og dermed risiko for skader belegges overflaten med et tynt sjikt av organisk materiale, for eksempel polyeten. Denne behandling er spesielt effektiv hvis den varme glassoverflaten direkte etter formingen er blitt belagt med en metalloksid.


Bruksområder

Aktiviteter