Pappemballasje og kartongemballasje
Fiberbasert emballasje skriver seg helt tilbake til 2-3000 år f. Kr. Det var dyktige kinesere som først mestret papirmakerkunsten og de klarte å bevare hemmeligheten helt frem til år 1000-1100 da krigere fra Italia og Spania tok til fange kinesere som mestret kunsten. De første papirfabrikkene kom til Norden i midten av det 15. århundre. Først til Sverige i 1565, Danmark 1573 og til Norge 120 år senere - i 1698.
En av de mest kjente pioneerbedriftene i norsk papirproduksjon, Bentse Bruk ved Akerselva i Christiania, ble grunnlagt i 1698. Men utviklingen av papirproduksjon til emballasjeformål tok først form i 1890-årene. Skottfoss Papirfabrikk, eid av Union Co i Skien, var den gang Nord-Europas største papirfabrikk. En ildsjel i utviklingen av norsk fiberbasert emballasje, var Emil Iversen, som på begynnelsen av 1900-tallet var ansatt ved Borregaard Fabrikker. Han begynte papirposeproduksjon hjemme på kjøkkenet. I 1905 fikk han ideen til produksjon av ensidig bølgepapp og i 1914 startet han landets første emballasjefabrikk – Sarpsborg Emballagefabrik (senere Sarpsborg Pap & Papirindustri AS). Året etter begynte han produksjon av tosidig bølgepapp til flaskehylser og kasser – en historisk milepæl i norsk emballasjehistorie.
En annen pionerbedrift innen fiberbasert emballasje var Ranheim Papirfabrik utenfor Trondheim. Den ble etablert i 1884 og papirproduksjonen kom først i gang 7 år senere. Etter 2.verdenskrig begynte produksjonen av massivpapp, papirsekker og hylser. I 1970 fikk Ranheim Papirfabrikk en egen produksjonsavdeling for displayemballasje i bølgepapp.
Kilde: Wellpappen industrie
Nyttige lenker
Litt generell emballasje historikk
Emballasje har vært laget i årtusener. Den første emballasjen kan vi tidfeste tilbake til 6000-7000 år før Kristus. Industriell framstilling av glassemballasje startet i Norge på 1700-tallet. En husmor fra Sørlandet var sentral i å gjøre industrien oppmerksom på at brukt emballasje er en ressurs. For 30-40 år siden ble Norden regnet som en ledende region i emballasjeutvikling. En posisjon vi trolig ikke får tilbake.
Tradisjonelt inndeles emballasjematerialene i 4 kategorier
- emballasje laget av glass
- emballasje laget av fibermaterialer
- emballasje laget av metall
- emballasje laget plast
Den internasjonale emballasjehistorien viser til at menneskene, i likhet med dyrene, alltid har sett det formålstjenelig å pakke inn næringsmidler for å bevare og lagre. Edderkoppen spinner et nett rundt den døde flua for å bevare føden til senere bruk, mennesket pakket inn kjøtt og fisk i palmeblader for å oppbevare og lagre – og de brukte det som fantes av naturlige materialer.
Fiberbasert emballasje deles inn i 5 grupper:
Papir til papirposer, omslag, konvolutter
Kartong flere lag tynt papir limt sammen
Massivpapp flere lag kartong limt sammen
Bølgepapp riflet papir limt sammen med kombinasjonsmaterialer
Treemballasje kasser, tønner, paller
Bølgepapp
Bølgepapp består vanligvis av tre lag papir laget av cellulosefiber. Bølgepappen blir produsert ved
en kombinasjon med to lag papir av fiber fra gran og furu, kalt liner (dekkpapir). Dette er lim til et bølget papir, derav navnet bølgepapp, som er laget av fibre fra bjerk, kalt flute. Limet som benyttes i produksjonen av bølgepapp er basert på maisstivelse, som er 100% biologisk nedbrytbart. Bølgepapp er et emballasjemateriale som brukes til transport- og eksponerings av alt fra møbler, bildeler og hvitevarer, til medisiner og næringsmidler.
Disse tre lagene av papir er sammensatt på en måte som gir bedre styrke enn ett enkelt lag. Konstruksjonen gir bølgepappen kraftig stivhet og motstand mot slag og støt. Luftsirkulasjonen i rillene virker isolerende og hindrer temperaturforskjeller. Etter at bølgepappen er produsert i store "flak", blir den kuttet og foldet i en uendelig variasjon av form og størrelse.
Det er mange typer av bølgepapp, hver og en med forskjellig flutestørrelse og profil. Dette gir et utall kombinasjoner og nesten ubegrensede muligheter til å designe emballasje med forskjellig karakteristikk og utforming. Det er nettopp slike forhold som gjør bølgepapp til et unikt emballasjemateriale. Man kan kostnadseffektivt konstruere skreddersydde og miljøvennlige emballasjeløsninger for ethvert produkt og formål.
Kartong
Kartong ligger i tykkelse og stivhet mellom papp og papir. Kartong skiller seg fra papir ved at den er bygget opp av flere sjikt, noe som gir større stivhet enn papir ved samme gramvekt. Den begrepsmessige overgangen mellom papir, kartong og papp er ikke eksakt og er i mange tilfeller avhengig av bruksmønsteret. Kartong har vanligvis en høyere andel blekte, eller hvite fiberkvaliteter enn papp. Avhengig av bruksområdet, betegnes det som kartong når gramvekten er mellom 150 og 600 gram/m2.
Råvaren til kartong er cellulosefiber som naturen selv produserer av vann, karbondioksid (CO2 ) og sollys. Stivhet, rivestyrke, overflatejevnhet og hvithet er eksempler på egenskaper det er mulig å påvirke under produksjonen. Hvilken kartongkvalitet man så velger, er avhengig av hvilken funksjon man ønsker at kartongen skal ha.
Kartong produseres på papirmaskinen i flere trinn. Først blir en oppløsning med cellulosefiber (masse) i vann formet til et tynt lag fiber på et bevegelig plastvev, som kalles duken. Noe av vannet fjernes ved tørking og flere lag med masse påføres for å gi kartongens ønskede vekt, tykkelse og sammensetning. Resten av vannet fjernes ved pressing og tørking, og under denne prosessen styrkes fiberbindingen. Kartongen blir vanligvis bestrøket for å gi den økt hvithet, glatthet og overflatefinish for trykking, lakkering og generelt for utseendets skyld. Til slutt blir det foretatt flere sluttoperasjoner, som kutting, rulling, oppdeling i ark, merking, palletering og pakking.
Massiv papp
Massiv papp er et materiale som egner seg særlig godt til emballasje hvor det stilles krav til seighet og holdbarhet mot fuktighet. I praksis blir den brukt for kvaliteter som har en flatevekt på ca 400 g/ms eller mer. Emballasjen benyttes derfor til produkter som utsettes for fuktighet og/eller der hvor lagring og transport stiller spesielle krav til emballasjen. Videre er materialet resistent mot slagpåvikninger og skarpe produkter.
Massiv papp er kompakt, noe som gir en emballasje med effektiv utnyttelse av lager og transportmidler. Materialet har også en jevn og tett overflate som egner seg godt for trykking. Massiv papp er basert på retrufiber. Dette belaster miljøet minimalt ved fremstilling og resirkuleres til produksjon av nytt råstoff.
