Plastemballasje
Plastmaterialenes historie er betydelig lenger enn de fleste kjenner til. Et meget benyttet emballasjemateriale - PVC (polyvinylklorid) ble faktisk oppfunnet så tidlig som 1838, men først 100 år senere ble den første PVC-emballasje produsert. De første plastemballasjeprodusentene i Europa etablerte seg i 1920-årene.
Plast lages av råolje som består av tusenvis av stoffer. Ved hjelp av en opp-varmingsprosess som kalles fraksjonert destillasjon blir råoljen oppdelt i fraksjoner som består av en blanding stoffer med omtrent samme kokepunkt. Det er hovedsakelig nafta- og gassolje- fraksjonene som videreforedles til råstoff for plast.
Norge
Det norske plastindustrieventyret startet i 1928 da Norsk Teknisk Porselensfabrikk laget de første produktene i bakelitt. I 1974 var det over 700 plastproduserende bedrifter i Norge. PE (polyetylen) og PVC var de dominerende materialområdene her i landet og tall fra undersøkelsen i 1974 viser at plastfolie til emballasje var størst med 60 % av totalomsetningen. Flasker noe mer beskjedent med 15 %.
Plastmaterialene inndeles i tre hovedgrupper:
- naturmaterialer (kasein og bek)
- halvsyntetiske materialer (celluloseacetat)
- helsyntetiske materialer (PE og PVC)
Plastemballasjeproduksjonen i Norge, med Dynoplast og Norsk Extruding som to ledende produsenter, vokste raskt i 50- og 60 årene. Produksjon av plastflasker økte betydelig i 70-årene og blant de største var Superfos Packaging og Smalbach-Lubeca PET Containers, begge på Kambo ved Moss, og Lerum i Sogndal.
Produksjon av folieemballasje hadde en vanskelig start i 50-årene grunnet sterk internasjonal konkurranse, men på områdene bæreposer og krympefilm gikk det bedre, blant annet med Unifos Kjemi som en ledende råvareleverandør. I 1980- og 90-årene opplevde folieindustrien en turbulent periode med salg og oppkjøp ”i alle retninger”.
Fotoarkiv: Plastics Europe
Nyttige lenker
Litt generell emballasje historikk
Emballasje har vært laget i årtusener. Den første emballasjen kan vi tidfeste tilbake til 6000-7000 år før Kristus. Industriell framstilling av glassemballasje startet i Norge på 1700-tallet. En husmor fra Sørlandet var sentral i å gjøre industrien oppmerksom på at brukt emballasje er en ressurs. For 30-40 år siden ble Norden regnet som en ledende region i emballasjeutvikling. En posisjon vi trolig ikke får tilbake.
Tradisjonelt inndeles emballasjematerialene i 4 kategorier
- emballasje laget av glass
- emballasje laget av fibermaterialer
- emballasje laget av metall
- emballasje laget plast
Den internasjonale emballasjehistorien viser til at menneskene, i likhet med dyrene, alltid har sett det formålstjenelig å pakke inn næringsmidler for å bevare og lagre. Edderkoppen spinner et nett rundt den døde flua for å bevare føden til senere bruk, mennesket pakket inn kjøtt og fisk i palmeblader for å oppbevare og lagre – og de brukte det som fantes av naturlige materialer.
Produksjonsmetoder
| Ekstrudering | Plastråvaren blandes, smeltes i en sylinder, transporteres til utgangsdyse hvis form bestemmer fasongen på produktet (eksempler: rør, fiber og diverse profiler). |
| Sprøytestøping | Oppvarmet flytende plast fra en ekstruder presses inn i en kald lukket form (eksempler: bøtter, spann og diverse massive plastgjenstander). |
| Pressing | Plasten plasseres i en form hvor den varmes opp samtidig som man benytter trykk for at plasten skal formes etter formen (eksempler: gjenstander med komplekse fasonger som kontakter og støpsler). |
| Formblåsing | Plastmasse med fasong som en hul slangebit plasseres i en form. Formen lukkes og plasten varmes opp. Komprimert luft blåses inn i slangen som presses ut mot formens sider (eksempler: flasker og kanner). |
| Rotasjonsstøping | Plast i pulver-/pastaform plasseres i form, lukkes, varmes, roteres og veggene i formen dekkes av et jevnt plastlag (eksempler: søppeldunker, brenseltanker, tønner og plastbåter). |
| Filmblåsing | Et ferdig "plastrør" tvinges oppover samtidig som det ekspanderer på grunn av innvendig trykk, avkjøles og rulles opp på valser (eksempler: poser, folie og film). |
| Belegging | Oppvarmet, flytende plast fra ekstruder med flatdyse legger seg med et jevnt skikt over materialet som skal belegges (eksempler: melkekartonger og regntøy). |
| Kalandrering | Oppvarmet, flytende plast fra ekstruder med flatdyse, presses mellom to valser til ønsket tykkelse (eksempler: gulvbelegg, fliser og folie). |
Begreper og definisjoner
| Plast | Kunstig fremstilte polymere |
| Polymer | Molekylet har repeterende enheter molekyl: minste enhet av et stoff |
| Monomer | ”Byggestein” (enhet) for polymere |
| Homopolymer | Bare en type monomer |
| Kopolymer | Flere typer monomer |
| Kompositt | Plast forsterket med "ikke-plast" |
| Nanokompositt | Plast forsterket med nanopartikler |
| Termoplast | Plast som kan smelte |
| Herdeplast | Plast som ikke kan smelte |
